For meg har det alltid vært viktig å bygge på det andre har gjort forut for meg.
Av forbilder har jeg sett opp til f.eks. Delacroix, Courbet, van Gogh. Som dem har jeg vært opptatt av det mellommenneskelige – krig og fred – mere enn det private.
Fra de politiske arbeidene på 70-tallet har jeg utviklet meg mot et mer abstrahert uttrykk med sterkere vekt på de rent maleriske verdiene – med utgangspunk fremdeles på det sette, enten det er selvproduserte skisser/foto eller fundne fotos som har gjort inntrykk på meg og gitt gjenklang. Teknisk har jeg beveget meg ifra en lang virkedag i oljemaleriet til akrylmaleriet – som gir et luftigere og lettere uttrykk.

Tanker rundt mine material – bilder.

Jeg har de siste 8 årene arbeidet med temaer knyttet til det 20. århundre.
Jeg er selv et ekte barn av århundret – som jeg anser som det mest brutale i menneskehetens historie.
Det 20. århundre er mitt erfaringsgrunnlag. Og som jeg har tenkt og arbeidet ut ifra.

I de siste 8 årene har jeg i min kunst forsøkt å binde erfaringene fra min egen oppvekst under 2. verdenskrig sammen med de store hendelsene gjennom hele århundret.
Rent arbeidsmessig har jeg kombinert pålimte gjenstander og leketøy på lerretet – ting som assosierer til barndom og krig – sammen med en delvis røfft pålagt, og med skar og skjær behandlet billedflate.

I noen av de siste arbeidene har jeg i tillegg lagt inn en del klare fargeflater som et kontrasterende element i billedflaten. Og som en honnør til min lærer proffessor Rickard Mortensen fra 60 – tallet. Som alltid snakket om klarhet i tanke og i bildet.

Temaet krig og barndom arbeidet jeg også med i en periode fra 1968 til 1972. Det resulterte den gangen i en rekke materialarbeider med objekter, leketøy, patroner, o.s.v.
Mange av disse arbeidene har fulgt med meg opp gjennom årene.
Det er ingen tilfeldighet at jeg nå, etter et langt liv i kunstens tjeneste, har grepet fatt i disse arbeidene og dette temaet på nytt.

Johan Ulrik Knoff. 28/1 2020.